London, 9. april 1912

- Hysj. Du vekker de døde!
- Mareritt.

Tøys. Du må av sted
før Astors står opp til frokost.

Du får aldri jobb med det oppsynet.

Brevet. Jeg lovte å hjelpe deg.
Dra ned hatten. Du kan bli gjenkjent.

Sier du sannheten, får du løpepass,
og å lyve er synd. Altså tier du.

Forstått?
Du skal tie.

Skynd deg.
Av sted med deg.

- Kan du ikke snakke?
- Naturligvis kan hun det, Lorraine!

- Lar du meg spise godteri?
- Lorraine!

Hun får for mye søtsaker.
Faren sier aldri nei.

- Leser du for meg?
- Naturligvis. Ikke sant, Alice?

- Ja, frue.
- Skal Trevor smile pent til Alice?

- Barnepiken vår bare gikk.
- Hun satte oss i en knipe.

- Vi trenger en ny straks.
- Vi skal reise med en stor båt.

I morgen. Til New York.
Vil du at Alice skal bli med?

- Jeg vet ikke.
- Jo, visst gjør du det.

Liker Trevor Alice? Hold ham, så
han venner seg til deg før vi drar.

- Man skal holde hodet hans.
- Brevet nevnte erfaring med barn.

- Det er et krav.
- Ja, jeg har erfaring.

Jeg elsker barn.
Jeg var bare litt nervøs...

Her skal du ikke være nervøs.
Vi er vanlige mennesker.

Hovedsaken er
at du gir barna våre kjærlig omsorg.

Jøss, så heldig du er
som får seile med Titanic!

- Mannskapet?
- En fin gjeng.

Jeg kjenner flere hjemmefra, men med
900 som aldri har seilt sammen før, -

- er det ugreit. Men stolte er de.
- Som får seile med dette skipet, ja!

- Og tjenestegjøre under Dem, kaptein!
- Takk, mr Lowe.

Jomfruturer er alltid spennende, men
jeg har stor tillit til mannskapet, -

- inklusive Dem selv. Og nå til
den mest fryktede delen av turen:

Å treffe alle journalistene.

Menneskets største, bevegelige verk.
Et superskip.

- 11 etasjer høyt, 5 kvartaler langt.
- Og langsommere enn Lusitania?

Har Lusitania bibliotek, svømmebas-
seng, tyrkiske bad? Vi tilbyr luksus.

Tro meg.
Lusitania skal få det tøft.

- Deres eller eiernes visjon, mr Ismay?
- JP Morgans, men min far grunnla-

- White Star-linjen. Jeg fører
den inn i det 20. århundre.

- Her kommer han, kapteinen vår.
- Går De av etter denne turen?

- Det stemmer.
- Skriver De om Deres eventyr siden?

Den boka ville blitt kort.

- Forlis? Ulykker?
- Vinterstormer, tåke...

Men ingen eventyr å skrive om.
Ikke for ettertiden.

- Bare begivenhetsløse sjøreiser.
- Som den forestående?

Nettopp. Dagens skipsbyggerkunst
gjør katastrofer utenkelige.

- Min oppgave har blitt...
- Enkel.

- Takk. Ja, enkel.
- Vil dere se spisesalen?

Vi har proviantert
35000 kilo ferskt kjøtt, -

- 5500 kilo fersk fisk,
350 kilo syltetøy og marmelade, -

- og selvsagt de edleste drikkevarer.
Konjakk. Et øyeblikk!

Ja, Sandeman Port, 1870.
Takk. Så har vi...

Nei, ikke der! De stolene skal
ut på promenadedekket.

De males mørkegrønne før neste tur.
Vi passer på alle detaljer.

- Livbåter?
- Lfølge departementets bestemmelser.

Men på verdens største, vakreste,
og teknisk mest fullkomne skip-

- trenger man ikke livbåter.

Førstestyrmann Murdoch viser dere
nå rundt på broen. Ha en god dag.

Mine herrer...

Svinepels!

En rom, takk.

Ta lua mi, gutt. Stikk
nesa i glasset og hold hodet kaldt.

- Er du i knipe?
- Ikke noe alvorlig, takk.

Jeg spanderer!

Dette har jeg slitt for.
Slitt og spart.

Adjø, England. Jeg skal
til Niagara Falls i Amerika.

- Har du sett henne?
- Hvem?

Titanic! Verdens største båt.
Rett utenfor her.

Se her...

Min billett til et nytt liv.

Ikke mer kullstøv
for Merriam Dickie. Amerika!

På verdens største skip.
Tenke seg til. Merriam Dickie-.

- Om bord blant verdens rikeste!

Det har du rett i.
Selveste John Jacob Astor er med.

Det er sant. Tenk på alle pengene
og juvelene om bord. Dyre malerier...

Rene festen for en tyv. Har du
sett en diamanttiara noen gang?

- Nei.
- Problemet er å få byttet i land.

Perlehalsbånd... Jo, sannelig
rene festen for en tyv.

- Nå hopper jeg i loppekassa.
- Jeg skylder deg en tjeneste.

Nei, bare "tiaraen".

Vær forsiktig.

Merriam Dickie om bord
på samme båt som John Jacob Astor!

For en vits!

- Skål for Titanic.
- For Titanic.

- Dickie, her kan du ikke sove.
- Broren min har skaffet meg en jobb.

- Et nytt liv for Merriam Dickie.
- Jeg følger deg til pensjonatet.

Dickie.

Titanic...

Takk skal du ha, mr Dickie.

Jeg tar kanskje selv farvel
med det pokkers England.

10. april 1912
Avreisedagen

- Nigel... ta bagasjen.
- Ja, sir.

Dø, syndere!
Vis anger.

Gjør bot eller dø, syndere!

Angre syndene deres.
Jeg hører skrik og jammer.

Dere skal synke i det svarte dypet,
forsvinne uten spor.

Mrs Paradine!
Isabella...

Vi skal begge med Titanic.
Det er skjebnen.

Jeg tror ikke på skjebnen, mr Park.
Unnskyld meg.

Og døden skal dekke deg.
Du skal synke i havet som en stein.

- Ja, frøken?
- Ludvigsen.

- Reiser De alene, frøken?
- Hun tilhører gruppen med omvendte.

Min mann Hammeren Billy Jack tar
seg av alle som sjikanerer oss-

pga vår tro! Vi er ingen kujoner.
- Så, så, Clarinda. Jeg er smed, sir.

- Tilnavnet skyldes ikke lynnet.
- Jeg leter etter mannsavdelingen...

Har man sett på maken!
Og navnet, gutt?

- Merriam Dickie.
- Dickie, sier du...

- Du tilhører ikke de omvendtes flokk.
- Nei, jeg drar alene.

Av sted, da.
Vi ses senere.

Herover, frøken Ludvigsen.

Tjeneren tildeler dere lugar,
mr og mrs Jack og alle småJackene.

Vi får kalde netter, men klar himmel
under hele overfarten. Mr Park!

- Henry, så hyggelig!
- I like måte. Her er mange kjente.

Mr Wynn Park midt imot er en riktig
gentleman. Hans syvende tur med oss.

- En meget generøs herre.
- Jeg må få en annen lugar.

- Men denne er utsøkt, mrs Paradine.
- Prøv å ordne noe.

- Alt er fullbooket.
- Jeg kan umulig bo her.

En hvilken som helst lugar,
langt vekk fra denne.

Mrs Paradine.

Vi hørte at De var i London.
Så synd med Deres tantes bortgang.

Da jeg hørte at De ble med, tok jeg
meg den frihet å ordne en del.

De spiser ved vårt bord
og slipper å være alene.

Mitt barnebarn Lulu holder Dem
med selskap, og lille Charlie!

- Godt å se Dem.
- Ikke stirr.

Den ukjente Molly Brown. Mannen ble
rik på gull- og sølvgruver.

Han prøvde å drepe henne to ganger.
For en skandale. Hun er upolert, -

- men for rik til å overses.

Ekteparet Strauss. Eiere
av varemagasinet Macy's. Jøder.

Benjamin Guggenheim. Andre tar med
en Eiffeltårnsouvenir fra Paris.

Han tar elskerinnen med seg hjem!

Han sitter ikke ved vårt bord.
Å, Weidners... Al, Lulu!

Slepebåtene er klar!

Før henne ut, Robert.

- Når går vi om bord på båten?
- Vi er om bord!

Det ser ut som et hotell.

Se her, elskling.
Vink til folket. Far vel, England.

Far vel, England!

Hallo!
Jeg har blitt rana!

Det gjelder livet! Dere kan ikke
gjøre sånn mot Merriam Dickie!

Livet mitt er på båten!

Noe i veien, frøken?

Jeg forlot familien min i Danmark.
Vi ses kanskje aldri mer.

Jeg tok mors nattlue fra klessnora.
Alt jeg har etter henne.

- Mer enn jeg har etter min.
- Jeg søker et bedre liv.

Samme her.

- Jeg har delte følelser.
- Best å ikke ha noen følelser.

En utvandrer må være modig.
Man må huske på det.

- Og glede seg over den vakre båten.
- Dette er ingenting!

Bare mellomdekk. På 1. klasse har de
forgylte speil og krystallkroner.

"1. klasse"? Vi kommer alle
fram til Amerika samtidig.

Men de får reise dit med stil.
Der skal jeg gjøre forretninger.

Der oppe på 1. klasse.
Det krever ikke mot, men sluhet.

Kast den fillete lua.
Gi slipp på fortiden.

- Hallo der! Porten er låst.
- Det er meningen.

- Mellomdekkspassasjerer holdes ute.
- Hvorfor?

- Immigrasjonslover om smittefare.
- Jeg ber deg ikke om et kyss!

- Slipp meg inn.
- Risikere jobben første dagen?

- Jeg vil bese meg. Ingen merker noe.
- I den dressen?

Er det noe i veien med dressen?

Jeg ga min kjære et kirsebær
uten kjerne det var

- Nå går vi!
- "Jeg ga min kjære en høne..."

- Trevor fryser, Alice. Det er kaldt.
- "Jeg ga min kjære et barn..."

Det er kveld. Trevor må ha
kveldsmat. Du skal ta deg av oss.

Ikke syt, ikke syt!

Skynd deg, Alice!

- Unnskyld. Barnet...
- Har De sett mrs Astor?

Mrs John Jacob Astor. Vet De ikke
hvem han er? Verdens rikeste mann?

Jeg kjenner Dem igjen... fra Kairo.
Med Hendersons baby?

Jeg har aldri vært i Kairo.

Mrs Astor!

Fruens cape. De kan bli forkjølet.
Og i Deres tilstand...

- Det er kaldt. Man må være forsiktig.
- Det påpeker jeg også, miss Miller.

Spis nå en god middag. Kroppen tren-
ger disse nyoppdagede "vitaminene".

Nå spiser hun for to,
men får ikke i seg nok vitaminer.

En liten stund til, John,
før vi går inn i spisesalen.

Jeg må være rolig.
Og kongelig når de begynner å tiske.

Kom, min kjære.

Mr Astor... mrs Astor.

- Mor Foley... ekteparet Astor!
- Spiser de ikke i lugaren. Skammelig.

- De gikk vel om bord i Cherbourg.
- Mr Astor er stamgjest på Star Line.

- Med den første fru Astor!
- Hun er visst gravid.

Hun får føde et kull små-Astorer,
men godtas ikke av sosieteten!

Pokker ta sosieteten. De har
hverandre... og USAs myntverk!

- Kaptein Smith.
- Hva kan jeg stå til tjeneste med?

- Det gjelder Lulu.
- Deres datter?

Mitt barnebarn! Folk tar ofte feil...
Jeg lurte på om De-

- kjenner en hyggelig herre
om bord, som selskap for Lulu?

En med verdighet og substans.
En som Dem, men...

- Yngre.
- Nei, ikke yngre.

Lulu er ennå ikke flygeferdig.
En eldre ville vært til hjelp.

- Jeg mener en...
- Velberget, mer formuende.

Europaturen var en katastrofe.
Bare utlendinger, lykkejegere.

- Jeg lover å holde utkikk.
- Takk, kaptein.

- En flaske til, sir?
- Helst før vi ankommer New York.

Min tredje tur med kapteinen.
Sist satt jeg ved hans bord.

- 25 år, ikke sant?
- I White Star-linjen, ja.

Verdens beste båt
og verdens beste kaptein.

Skål for en heidundrende
jomfrutur for oss og Titanic!

På denne siste turen min
ønsker jeg bare ro.

Hvor fort går vi? Jeg veddet med
Allison om at det er over 20 knop.

Unnskyld meg.

Kaptein Smith snakker nødig om fart,
men mr Allison skylder Dem penger.

- Mrs Brown, flere østers?
- Gjerne. Lekre, fete og saftige.

Og litt mer vin, Lafite Rothschild.
Slik vin fins ikke i Denver.

- Litt av en robåt De har bygd, Ismay!
- Takk.

Jeg ville skape et skip for det
20. århundre. Man nå være visjonær!

Jeg anbefaler fasan eller
"Poularde Pouchée à I'Estragon".

Ingen mager "poularde" til meg!
Fårestek! "Agneau et Mouton".

- Snakker De fransk?
- Jeg ansatte en privatlærer.

Han trakk opp en champagneflaske
og satte den i munnen min. Korken!

Jeg skulle snakke med åpen munn.
De fleste ber meg lukke munnen!

Vi glemmer mrs Paradine. Stakkars,
Deres tante døde nylig i London.

I måneder har De viet Dem
begravelse og dødsbo. Kaotisk.

- Vi lovet Deres mann å passe på Dem.
- Så vennlig.

Paradines har et flott gods ved
Hudson-elva. Og en søt datter.

- Miss Foley, får jeg lov?
- Lulu danser gjerne, mr Park.

Men ingen forferdelig "Turkey Trot".
Hva blir det neste?

Rett deg opp, Lulu.

En sjarmerende herre. Og stilig.
Lulu kunne fått noe verre.

Hun kunne ikke fått noe bedre.
Intelligent...

Og styrtrik.
Et himmelsk parti!

De lengter sikkert etter å danse.

Så synd at De må gå i sort på
hele turen. Med Deres bleke hud.

Deres tantes mann er vel bedrøvet?

De var gift i bare ett år.
Jeg vet ikke hvor mr Santalissa er.

Hun ofret alt for den lømmelen! Men
hva kunne man vente av en italiener?

Ute etter arven hennes. Det sa jeg
til henne. Stakkars kvinne!

Tvert imot. Tante angret aldri.
Før hun døde, sa hun til meg-

- at det var et vidunderlig år og
uansett prisen, verdt et helt liv.

- Unnskyld... jeg har vondt i hodet.
- Jeg skal følge deg til lugaren.

Fortsett med middagen.

- Isabella! Vent!
- Deres dansepartner venter!

Du er sjalu! Da vet du hvordan
jeg har følt det i alle disse årene.

Eddie Paradine har alt familien har
ønsket for deg. Penger, stamtavle!

- Han er en søt og god ektemann.
- Partiet gledet din mor og far.

Begge er døde nå.
Fortiden får man aldri tilbake.

- Men er hos meg hvert øyeblikk.
- Tror du ikke jeg har det likedan?

Å, Bella...!

Jeg giftet meg, Wynn.
Jeg trodde ikke jeg fikk se deg mer.

Du knuste hjertet mitt.

- Hva syns du om kullet mitt?
- Kjekke unger... kjekk kone.

Man var ikke stort uten dem.
Skal du valpe fra deg en gang?

Jeg, nei! Jeg er nok ikke
så flink til det... å ale opp valper.

Pokker!

"Kun mannskap".
Det må være en annen vei opp.

Rene fengselet!

Vaskeri

Hva har vi der, mr Boxhall?
Et lasteskip?

Rappahannock, på motsatt kurs.
Den sender morse-signaler.

Advarsel mot isfjell og pakkis.

- Hvor er den andre kikkerten?
- Broen fikk bare en.

Vi skal da ikke dele på én kikkert.
Hent den fra utkikken.

- Utkikken blir ikke glad.
- De klarer seg uten til New York.

- De tar vel en omgang til?
- Én "kveldsdrink". Jeg lovte kona.

Jeg glemte det!
Dere er jo nygift.

- Aldri sett en kvinne røyke sigar?
- Nei... ikke en dame som Dem.

Godta kvinnefrigjøringen! Vi kan
røyke, si hvordan verden skal styres.

- Om 100 år blir en kvinne president!
- Jeg lever nok ikke da, dessverre.

Ikke jeg heller, håper jeg.
Får jeg by på et glass? En til her!

- Jeg har arvet litt...
- Takk, unge mann.

- Drukner De sorgene?
- Tja... Jeg har giftet meg på nytt.

- Det er grunn nok.
- Nei, jeg er lykkelig gift.

Men bekymret over mottakelsen
min nye kone fikk i spisesalen.

Hun er ung, og folk er så grusomme.

Trøttinger. Opptatt av seg selv
og pengene sine.

- Litt av en holk, hva?
- Ja. Har De besøkt Amerika før?

Nei, men jeg vil gjøre karriere.
Har De hørt om Max Sennett?

Han jobber med bevegelige bilder.
Keystone. Det er noe som kommer nå.

Et råd: Jeg pleier å søke investorer.
Heller en annens penger.

Skål for det!
Jeg tror også på andres penger.

Jeg tenker mer på skuespilleryrket.
Hos Keystone. Litt Shakespeare.

De lykkes sikkert i Amerika, hva
De enn velger. En ung mann som Dem.

Nå, hyggelig å treffes.

- Klosset av meg!
- Lukter fyll! Hva vil min kone tro?

- Jeg skal få renset den!
- Glem det. God kveld.

Jeg skal se etter Dem
på de bevegelige bildene.

- En konjakk til. Dobbelt.
- Ja vel, sir.

- Du må våkne, Alice. Du har mareritt.
- Barnet mitt lå i vannet! Dødt!

- Det er bare et mareritt.
- Du har ikke noe barn, Alice.

Helt riktig, Lorraine.
Sov nå. Mamma er her.

- Du vil da ikke skremme barna?
- Is... forlis... han lå i vannet.

Nå våknet barnet! Alice, da.
Sånn ja...

Hva gjelder det?

Mareritt, tydeligvis.
Hun er svært... nervøs.

Nattskjorta er bak-fram.

I morgen ankommer vi Queenstown.
Alice bør gå i land, i Irland.

Barnet mitt.
Det stakkars, lille barnet mitt.

- Har du gått deg bort, "mr Dickie"?
- Jeg skal ikke være her, -

- men en kjenning bød på en drink.
- Et godt råd, gutten min.

Du har John Jakob Astors lommebok.
Jeg så deg ta den. Du så ikke meg.

- John Jacob Astor? Hvem er det?
- Jeg er din venn. Alle trenger en.

Du gikk til den aller største.
Jeg vil bare hjelpe deg.

En gutt som deg skal ikke tas for
lommeboktyveri den første kvelden.

- Særlig ikke fra mr Astor.
- Alt er der.

Jeg sier at jeg fant den.
Han mistet den vel?

- Skal du ikke anmelde meg?
- Jeg hjalp deg jo tidligere!

Stjele lommebøker gjør man den
siste kvelden. Når de tømmer safen.

Vi finner på noe som gagner oss
begge. Du er begavet. Det ser jeg.

Rask og flink med hendene.
Hva heter du? I virkeligheten.

- Nå spiller det ingen rolle.
- Ikke vær så nærtakende.

Jeg lurer på den virkelige mr Dickie.
Du drepte ham vel ikke?

Nei!
Han sloknet. I fylla.

Full som en alke, Dickie?
Vi to kommer nok godt overens!

Reisende til Irland
bes gå opp på dekk.

Vi har ankommet Queenstown.

- Nei, tving meg ikke til å gå i land!
- Du har fått penger til tilbaketuren.

De er så vennlig. De må forstå.
Jeg er så ung og alene i verden.

Du har skremt min kone
med alt snakket om barnet ditt.

Jeg kan ikke for det.
Jeg hadde et barn som døde.

Døde barnet ditt?
Hvor er mannen din?

Det fins ingen mann.
Han gikk sin vei.

- Jeg kan ikke dra tilbake til England!
- Ikke gråt.

Lov å tie om alt dette.
Min kone vil bli fortvilet.

Ja, det lover jeg, sir.

Prøv å servere barnas middag
uten å søle suppe.

Jeg har vært nervøs,
men nå skal jeg forbedre meg.

- Du svikter ikke om du får sjansen?
- De har mitt ord, sir.

Mange takk for at jeg får bli.

Jeg takker lykkestjernen min.

- Hei, Irland og ha det, Irland.
- Så grønt og vakkert.

- Jeg burde kanskje bli her.
- Nærmere hjemmet?

Nei, jeg prøver å ikke tenke på dem.
Mor, lillebror, søstrene...

De har et hardt liv. Jeg prøver
bare å tenke på framtiden. Som deg.

Nei... ikke som meg.
Du vil ikke være som meg.

- Du sender nok bud etter familien.
- Vet du det? Du kjenner ikke meg.

Jeg vet at du er et godt menneske.

Kanskje det eneste
gode mennesket jeg har møtt.

Hva er hva her?

Grønt er der jeg har vært.
Gult er dit jeg vil.

Phillips, du er nok den eneste
som tok annonsen på alvor.

- "Ta jobb hos Marconi, se verden".
- Ja, og her er vi!

Hvordan skal vi se verden
fra denne balja?

- Wynn Park, jeg venter Marconigram.
- Ja visst, mr Park.

Så mange meldinger.
Her har vi det.

Vær så god, sir.

Jeg venter flere.
Lever dem straks.

- Ja visst. Rolig seilas hele veien.
- Jeg håper det.

En "Double Eagle", 20 dollar!

- Tinngruver, sto det ikke noe sånt?
- Deler vi den?

"Tilgi meg at jeg var ufordragelig."

Å, Wynn...!

En rød kjole!
Ser dere det? En rød kjole.

- Umulig. Hun bærer sorg.
- Hun har visst kommet seg.

"Pommes Duchesse".
Potet er potet på mine trakter.

- Her får hun ikke sitte. Skandaløst.
- Hazel.

Det er bare måneder siden tanten
gikk bort. Hun bør vise respekt.

Selv om tanten var... lettsindig.

- Går det bedre, mrs Paradine?
- Ja takk, mr Ismay.

Jeg er dårlig.

- Og mr Park?
- Et presserende ærend.

Regjeringen i Bolivia har visst gitt
konsesjon til tinngruvene hans.

- Det er farlig. Denne Zapata...
- Du tenker på Mexiko, du.

Hva så? Der kommer han. Jeg visste
at han ikke ville skuffe oss.

- God kveld. Beklager at jeg er sen.
- Jaså? Gruvedrift!

Det krever utholdenhet.
Vi ga aldri opp som alle andre.

Little Johnny-gruven ble
verdens rikeste gullgruve.

- Men den førte ikke til lykken.
- Penger gir sjelden det vi ønsker.

- Har De uhell i kjærlighet?
- Familietreet mangler noen grener.

Jeg ville vise en ung dames foreldre
at jeg var verdig. Hun tok en annen.

- Mr Park får hvilken som helst dame.
- Unntatt den jeg vil ha.

- Da drar De til Bolivia mr Park?
- Straks vi ankommer New York.

De må komme på Lulus fødselsdag.
Bolivia kan vel vente en uke!

Mrs Paradine.

Får jeg en tango?

Jeg hadde nesten gitt opp.

- Glemmer De at De har sorg?
- Jeg har sørget nok.

Jeg tror jeg besvimer...
Danse tango?

- Før første rett?
- De tar desserten samtidig!

- Wynn...
- Unnskyld, frue.

- Beklager. Jeg trodde mr Park...
- Han spiser tidlig frokost.

Praktfulle nyheter. Jeg overtalte
grevinne Rothes til å ta denne suiten.

Tjenerne hennes har pakket.
Jeg skal nå hjelpe Dem med å flytte.

De trivdes ikke,
men jeg vil at De skal trives.

Jaha... nå er det unødvendig.
Jeg trives godt.

Men jeg har ordnet... Grevinnen
av Rothes... Ingen enkel oppgave.

- Jeg har ombestemt meg. Jeg trives.
- Hva skal jeg si til grevinnen?

Jeg sov som et barn!

Beklager.

- Dårlige nyheter, kaptein?
- Nei, mr Strauss. En rutinesak.

Jeg ønsker Dere en hyggelig frokost.

- Mr Ismay...
- Ja, hva er det?

En melding fra "Baltic".
Om isforholdene.

De har visst snakket om
skipets drift med mannskapet mitt.

Ja, ang farten.
Som styreformann er det min rett.

Alt glir. Maskineriet består
prøven, kjelene fungerer bra.

Skipet er stabilt, med kraft til
overs. Vi slår "Olympics" rekord-

- om vi ankommer NY på tirsdag.
- Hvorfor ankomme en dag før?

Hvorfor følge
tidsskjemaet til dårligere skip?

Men det fins grunnleggende
sikkerhetsprosedyrer...

Jeg vil at skipet
skal vise sitt fulle potensiale.

Eventuelle fremtidige samtaler
om skipets drift skal jeg godkjenne.

Dette er kanskje min siste tur,
men jeg er fortsatt kaptein!

Wynn...

- God morgen.
- God morgen.

Fikk du ikke sove?
Lkke jeg heller.

Jeg tenkte på deg.
Og livet... og datteren din Claire.

Hun er så guttaktig.
Avskyr pene klær.

Hun er oppvakt og nysgjerrig.

Hun elsker hunder og hester.
Rir i timevis med faren sin.

Hva skal vi gjøre?
Jeg har grublet på deg i mange år.

Hvor du var, hva du gjorde.
Og nå er du her.

Sammen med deg.
I fire dager.

- Hva skal du i Amerika, Åse?
- Dra til Minnesota med de omvendte.

For å bygge et nytt liv.
Jeg vil gjøre noe godt i verden.

- Noe godt?
- Som lærer eller sykepleierske.

Få barn og oppdra dem
til gode, hjelpsomme sjeler.

Slik mrs Jack underviser barna sine.
De har vært snille mot meg.

- Og hva er drømmen din?
- Drømmen min?

Du har en.
Det avslører blikket ditt.

Vet du hva? Jeg har en drøm.
Har du sett "bevegelige bilder"?

- Bevegelige bilder?
- Jeg så det på tivoli.

Jeg satte øyet mot hullet i kassa,
og der inne var det folk.

De beveget seg. De var ikke egentlig
i kassa. Men det så sånn ut.

Og det var en skjønnhet der.
Mary Pickford. Det er drømmen min.

- Mary Pickford?
- Hun er ikke drømmen min.

Jeg vil ta del i det.
I bevegelige bilder.

- Stå på, så kan det skje.
- Bare et luftslott.

Men du kunne blitt med der.

Du er penere enn Mary Pickford.

Bevegelige bilder er sikkert bra,
men jeg søker ikke bilder i en kasse.

- Hva søker du, da?
- Gud.

En ny æras demring heter det.

Kjelene der nede sender ut
50000 hestekrefter til propellene.

Hvem vet hvilke framskritt
vi får se de neste hundre årene...

- Snart drar fly over Atlanteren.
- Men ingenting blir som dette.

Ingenting som Titanic.
Med en slik kraft og skjønnhet.

- Ankommer vi en dag før?
- Det er bare rykter.

Kan vi bestikke Dem til å ta det
med ro? Avvike litt fra kursen?

Jeg forstår Dem. Jeg kommer til
å savne dette. Det har magi.

Jeg liker meg best her ved roret.
Det er nesten hellig.

Kan jeg få styre?

De har så rett.
Det er magisk.

- Jeg merker kraften under føttene.
- Vet De veien til New York?

Nei.

Jeg vender kanskje tilbake
til England. Hvordan høres det ut?

- Det er urettferdig. Hun er gift!
- Men hun bød seg fram, og han falt.

- Men han danset med meg!
- Du kunne by deg fram litt, Lulu.

Rett opp ryggen.
Du får pukkelrygg.

De færreste overlater smykkene
til purseren. De vil gå med dem.

Kom, så skal jeg vise deg.

- Romservice!
- Feil rom!

Romservice!

Hva var det jeg sa?

Vent litt.

Se her.

Hva sier du?
En diamanttiara.

Ta og prøv den.

Vi undersøker alle suiter, finner ut
hva de har, og den siste natten...

- Slår vi til.
- Ja! Om morgenen blir det kaos.

- Hvordan får vi det i land?
- Byttet skal ikke forlate båten.

Mr Astors do.
I rørene.

Vi ligger lavt og passer vårt
til båten utrustes til neste tur.

En rørleggerkompis om bord
tar byttet i land i verktøykassa.

- Jeg vet ikke...
- Vet ikke hva?

- Om jeg kan stole på deg.
- For en kompis! Stole på meg?

Hvordan vet du at jeg ikke
anmelder deg hvis jeg får lyst?

Ingen utpressing nå.
Jeg kan selv fortelle en del.

Som ansatt i White Star i 12 år
er jeg betrodd. Hvem tror de på?

Meg eller "Mr Dickie",
som slett ikke er mr Dickie?

Nå må vi stikke!

Tiaraen!

- Men tenk om...
- Jeg spilte piano...

Ikke et ord!

Jeg så på fra hallen,
og ventet på din far.

- Feil dør.
- Ja, feil dør.

Det er neste.

Jeg hadde aldri vært i et så
flott hus. Der satt du og spilte.

- Chopin.
- Jeg visste bare at det var vakkert.

Sola skinte gjennom vinduet,
og alt ble til gull. Du, kjolen din.

Morgenkåpen min. Gul, ikke gull.
Døren skulle vært lukket.

Damen mistet nøkkelen sin.

Den var gjennomsiktig.
Morgenkåpen.

Jo. Da du sto opp, så jeg deg
gjennom den. Jeg holdt på å dø.

Har du funnet lugaren din?

Får du nøkkelen inn i låsen?
Går det?

- Jeg prøver.
- Får du nøkkelen inn?

Skynd deg, gutt. Det er ikke bra
at vi ses sammen her.

Mr Dickie!
Vi kommer til å gjøre et kjempekupp.

- Som du ser ut! Hvor har du vært?
- På første klasse. Hos kaksene.

- Jeg er en skikkelig laps.
- Tenk om Mary Pickle så deg nå?

Pickford.
Mary Pickford.

- Du er så vakker.
- Menn skal ikke være "vakre", Åse.

- Hvorfor ikke?
- Tro meg. Jeg er slett ikke vakker.

For meg er du vakker.

Litt av deg
har kanskje festet seg på meg.

Jeg ville ikke
huske hvordan det var...

Søndag 14. april, kl 09.00
Hun er fullendt, mr Lightoller.

- Skulle vi ikke ha livbåtøvelse nå?
- Ikke om jeg kjenner kapteinen rett.

Det kolliderer med gudstjenesten,
og den går ikke kapteinen glipp av!

- Maskinsjef Bell!
- Her, herr styreformann.

Ikke bli forskrekket, mr Lightoller.
Jeg besøker ofte maskinrommet.

- Hvor mange kjeler fyrer De nå?
- 24 av 29.

- 80%?
- 84%. Propellene gjør 75 omdr/min.

- Farten?
- 21 œ knop.

- Fyr opp under to kjeler til.
- Kapteinen har ikke gitt beskjed.

Jeg gir ordren. Jeg vil opp
i 22 œ knop til klokken 12.

Fortsett!

- Hvilken dag er det?
- Søndag.

Alle er på gudstjeneste unntatt oss.
Vi er syndere.

Du visste at jeg skulle reise
med Titanic, ikke sant?

Ja.

Da var det ikke skjebnen.
Du planla det slik.

Ja, men dette er ikke nok.
Jeg vil alltid være sammen med deg.

Bli med til Bolivia. Jeg har ingen
rett til å be deg, men bli med meg.

Jeg vet ikke...
Jeg vet bare ikke.

Må det ta slutt?

"De som fór ut på havet i skip
som drev handel på store vann."

"De ropte til Herren i sin nød og av
deres trengsler førte han dem ut."

Salmenes bok 107,29:
"Han lot stormen bli til stille, -

- og bølgene omkring dem tidde."

"Og han førte dem
til den havn De ønsket.",

- Jenta der gir meg gåsehud.
- Hysj.

- Amen.
- Amen.

Det er "Mesaba"
som melder om pakkis forut.

Store isfjell-

- og isflak.
- Jeg går til broen med den.

Ikke nå. Klokka er snart fem.
Vi får unna litt her først.

De må besøke meg i Denver, kaptein.
Jeg har en stor fest i juni.

Da er jeg i Hampstead og steller
hagen jeg har forsømt i 40 år.

Jeg vil gjerne tilbringe litt tid
sammen med min kone og datter.

Fortryllende. Jeg forstår.
Min mann J.J. Er ambisiøs og klok.

Men trives best i Leadville.
Mens jeg vil være mer sivilisert.

Det er vel derfor vi er separert.
Si meg én ting, kaptein.

- Kommer De ikke til å savne havet?
- Antakelig. Men mellom oss-

- kan livet om bord være et fengsel.
Med fare for å drukne.

Nå har De bare tre dager igjen.
Så er De en fri mann.

- Ikke løp, Lorraine. Du søler!
- Hva skjer her?

- Se hva du har stelt i stand.
- De har visst fullt opp.

- Jeg heter Marge Miller. Og De?
- Hun heter Alice.

Vær stille, Lorraine.
Kom nå.

- Mrs Paradine.
- God dag!

- De ser lykkelig ut.
- Det er jeg. Tror jeg...

- Mrs Astor...
- Si Madeleine.

Får jeg snakke med deg?
Før jeg sprekker.

- Naturligvis!
- Skal vi...?

- Hvordan var det da Astor ble skilt?
- Smertelig.

For alle.
Jeg følte meg så skyldig.

Men vi begir oss inn på noe nytt.
Jeg prøver å ikke se bakover.

- Overveier du skilsmisse?
- Jeg kan aldri forlate min datter.

- Du kan oppnå forlik med mannen din.
- Han lar henne aldri gå.

Jeg kan ikke såre ham.
Han hjalp meg i min tyngste tid.

- Han unnsatte meg som en ridder.
- Du er forelsket i mr Park, hva?

Ja.
Jeg har elsket ham i mange år.

Slikt ser uløselig ut,
men løser seg likevel.

Livet er så kort, Isabella.
Tiden er knapp, ikke sant?

- Noe viktig?
- Et isvarsel til, fra "Caronia".

- Anfør koordinatene.
- Ja, sir.

- Det er sannelig kaldt i kveld.
- Skal være visst.

Jeg ba mannskapet kontrollere
drikkevannet. Det blir frost i natt.

- Ikke stort til vind.
- Det roligste jeg har sett på 24 år.

"Pent og sakte, pust og blås
vind fra hav i vest."

"Over den bølgende sjøen gå,
kom fra den døende måne, og blås."

Det verset har jeg ikke tenkt på
siden jeg var lugargutt.

Kjærlighet til havet fikk meg til sjøs
som gutt, og det fascinerer fortsatt.

Går vi ikke for fort?

Mr Ismay vil gjerne slå rekorden.
Han var i maskinrommet i dag.

Jeg går ned. Hold utkikk.
Minste tegn til... dis...

Da settes farten ned.
Mr Ismay tar jeg meg av i morgen.

ISVARSEL

"Californian"
14. april, kl 21.50

- Kaptein Lord, hvite flekker forut.
- Is.

Stans maskinene, ikke fyr mer
under kjelene. Vi venter på morgenen.

- Mr Dickie, barna vil ha deg med.
- Kom. Ingen skam i en glad dans!

- Nei, jeg kan ikke...
- Jeg skal vise deg!

Der oppe flyter vinen,
og edelstenene funkler.

Stjernene er edelstener.
Under stjernene er alle like.

Jeg ville tatt dem ned til deg
hvis jeg kunne. Hver eneste stjerne.

Der er så mye som bare venter på
at vi forsyner oss.

Jeg lovet deg en tiara.
Det fikser Jaime Perse!

Hvem er Jaimie Perse?

Jeg glemte det.

- Jeg heter egentlig Jaimie Perse.
- Men "mr Dickie", da?

- Det var bare navnet på billetten.
- Hvordan fikk du tak i den?

- Du er vel ingen tyv?
- Jeg fant den.

Du har rett. Jeg er ingen tyv.
Jeg griper bare anledningen.

Unnskyld!

Beklager hvis jeg forstyrrer, men
jeg og mr Dickie skal møte purseren.

- Jeg må gå nå.
- Purseren? Lkke bli med.

Jeg må. Har du aldri
vært nødt til å gjøre ting?

- Jeg vil være sann mot meg selv.
- Du er så forbasket god!

Alltid den smale vei.
Men slik er ikke verden!

Jeg er kanskje ikke så god,
men jeg kan forandre meg.

- Kunne godt tenkt meg litt av henne.
- Vil du ha en på tygga?

Gjør det, så havner du
i arresten, din dust.

Nå skal jeg ha te med purseren.

Da kan du stjele nøkkelen hans.
Det er neppe vanskelig for deg.

- Oppfattet?
- Ja! Men hold deg vekk fra henne.

Hun er for god for sånne som deg.

Og meg.

Fire glass. Klokka ti. Havet er
blikk stille. Vannet er som olje.

Jeg sa det samme til kapteinen.
Han skal tilkalles ved forverring.

- God natt, mr Murdoch.
- God natt, mr Lightoller.

- Det er kaldt ute i natt.
- Ja, og det lukter is.

Lukten merkes lang vei. Ikke si det
til sjefene. De tror du er dum.

- Vi er som sagt skipets øyne.
- Ikke vent deg respekt for det!

En kikkert venter jeg meg. Jeg har
godt syn, men jeg ser ikke i mørket.

Jeg spurte igjen i kveld.
Og ble skjelt ut.

Jeg er ferdig med sjøen etter dette.
Jeg drar hjem, gifter meg med Linda.

Californian
23.00

Et skip i sydøst.

Det likner et stort passasjerskip.
Kanskje 16 km unna.

Nei, det likner oss. Et mindre
lasteskip. Ikke så langt unna.

- Andre skip i nærheten?
- Det nærmeste er... Titanic.

Det er ikke Titanic.
Den der er på vår størrelse.

- Et lasteskip. Eller en tråler.
- Kanskje. Be Evans varsle Titanic-

- at vi har lagt bi for natten,
omgitt av is.

- Phillips.
- Vi får aldri unna alt dette.

- Ja, frue?
- Jeg vil sende et telegram.

Adressen øverst.

Min mann er hjemme ved Hudson.
Send dette straks. Oppfattet?

- Ja, men...
- Vi er overbelastet akkurat nå.

Radioen var nede til fem i morges.
Vi ligger langt etter, frue.

Dette må sendes straks.
Før jeg...

- Før hva, frue?
- Før jeg mister motet.

Før jeg ombestemmer meg.

- Vær så snill og send det.
- Ikke vær redd, frue.

- Det haster. Lov meg det.
- Vi skal gjøre vårt beste.

En stakkars fyr
får sitt livs overraskelse!

Hold opp! Dere forstyrrer sendingen.
Pokkers Californian!

Lagt bi for natten på grunn av is.
De avbryter hele tiden.

Pokkers Titanic ber meg holde kjeft.
I like måte, idiot!

Jeg må få av sted mrs Paradines
melding. Stakkars kvinne.

- Skal jeg rulle en til deg, sjef?
- Gjerne, Jack.

Skatten min. Tobakk fra Ostindia.
Jeg bærer den nærmest hjertet.

Au, det gjør vondt!

- Mor, fins det virkelig engler?
- Ja. De våker over søsknene dine.

Over oss alle. Og båten.
Så vi er trygge.

Nisseknuter, frøken Ophelia Jack.
En engel får børste dem ut.

Det ser ille ut. En ensom, ung pike
som deg, i samtale med den lømmelen.

Vi er alle Guds barn.
Det har du selv sagt.

Sånne fyrer påfører en bare smerte.
Sånn ja. Nesten som en engel.

- Nå legger vi oss, Åse.
- Sov godt.

- Ikke glem å be. Gud passer på deg.
- Og englene, mamma.

Englene også.

- Hallo der, frøken.
- Nei! Hva gjør De?

- Vennen din kan ikke beskytte deg nå.
- Slipp meg!

Slipp meg, er De snill!

Jeg har hatt et godt øye til deg
fra første stund.

Du skal ingen steder. Jeg forsto
straks at du ikke var noen helgen.

Titanic
23.20

- 22 œ knop? Det er ingen konkurranse!
- Vi har våre ordre, mr Boxhall.

Bare ikke mr Astor spiller kort
lenge. Jeg avskyr å legge meg alene.

Jeg har lagt en varmeflaske
i sengen. Det blir godt. Noe mer?

Jeg snakket med Allisons barnepike.
En merkelig fugl. Jeg prøver å huske-

- hvor jeg kjenner henne fra.
Piken sa at hun heter Alice.

Alice.

Mrs Astor, jeg må finne
Deres mann. Jeg kom nettopp på det.

- Hun er Alice Cleaver!
- Hva mener du?

Ingenting for Dem i Deres tilstand.
Jeg finner mr Astor. Han vet råd.

Fortsetter dere å spille slik,
betaler dere turen min.

I morgen blir det poker!

Unnskyld meg.

Vi venter.
Det er han som har penger!

- Har ikke min kone det bra?
- Hun ligger trygt i sengen.

- Hva er det, da?
- De må advare mr Allison.

- Hva babler De om?
- Barnepiken. Jeg gjenkjente henne.

Alice Cleaver. Dømt for tre år siden.
For barnedrap.

- Hvor har De dette vrøvlet fra?
- Avisen. Hun ble løslatt-

- pga sinnsforvirring
da barnefaren forlot henne.

Ingen unnskyldning.
Det lille barnet...

Klokken er over elleve.
Jeg kan ikke vekke dem nå.

Men hun tar seg av familien
Allisons barn. En morderske!

De kan ta feil.
Jeg snakker med Allison i morgen.

De får sikkert vekke ham.

I morgen tidlig, miss Miller.
Da snakker jeg med Allison.

Hun kastet ham av toget.
Det lille guttebarnet.

Liti dis i horisonten.

Is forut!

- Noen der?
- Ja. Hva ser du?

Is. Rett forut.
Et isfjell, snaut 1,5 km unna.

Isfjell rett forut.

- Hardt styrbord, mr Hitchens.
- Hardt styrbord.

Roret hardt over, sir.

Full fart akterover!

Sving!

Et isfjell!

Kom igjen.
Sving, ditt drog! Sving!

Det tar sin tid!

Sving!

Vi treffer faenskapet!

Sving!

- Vi traff!
- Å, nei...!

- Hva var det?
- Det var som om vi støtte mot noe.

Hallo!
Hva har skjedd?

Full fart! Det må ikke
komme vann til kjelene!

Jeg stenger de vanntette skottene.
Anfør klokkeslett i loggboka.

Vekk fra skottet!
Pass fyren!

Kapteinen på broen!

- Støtte vi mot noe?
- Et isfjell, sir.

Jeg slo full fart akterover, men
vi var for nær. Vi traff, dessverre.

- Du allmektige...
- Jeg stengte skottene, lot alarmen...

Sir...
Hører De meg?

Det er umulig.
Dette kan ikke ha skjedd.

- Hørte dere? Vi traff et isfjell.
- Det gnissende lyden?

- Vi kan ha mistet en propell.
- Da har vi mer tid til bridgen!

- Båten har stanset helt.
- Om noen timer er vi på vei igjen.

Hvem vil ha en souvenir?

Isabella!
Så du det? Isfjellet?

Jeg har gjort noe forferdelig, Wynn.

- Jeg telegraferte til Eddie.
- Ja?

Jeg kan ikke slippe deg.
Jeg nekter.

Jeg fortalte om oss,
at jeg blir med deg til Bolivia.

Bella.

Hold nå opp, alle sammen.
Ro dere ned. Slutt på forestillingen.

Nå vender vi tilbake til bridgen.
Denne balja kan jo ikke synke.

Hold opp!
Hold opp, sa jeg.

Titanic
søndag 14. april, kl 23.45

- Alice, hva skjedde?
- Vi kommer alle til å dø.

Lensepumper, straks!
Få opp farten!

- Vann i rommene der nede, sa noen.
- Ikke tro dem. De finner på det!

Jeg vil ikke undersøke det!
Jeg går opp, vekk fra fuktigheten!

Herregud!
Vann...

Det strømmer vann inn!

- Mr Allison, det er noe i veien.
- Nå har hun mareritt igjen.

Den piken...
Det sier jeg deg, Hudson...

- Mr Allison!
- Kommer!

- Barnet...
- Hva er det?!

En skrapelyd vekte ham. Jeg fikk
roet ham. Men båten har problemer.

- Maskinene har stanset.
- Er du fornøyd nå, Hudson?

Vi kan ha stanset for natten pga is.
Ro deg ned.

Vi støtte mot noe, sir.
Jeg kjente det i ryggmargen.

- Det var som i marerittet...
- Hold opp, Alice. Med en gang!

- Båten kan ikke synke. Alt er bra!
- Ja, sir, men jeg...

Du er for svak mot piken.
Når vi kommer fram, skal hun vekk.

Båten går ned. Folk skriker.
Lik flyter i vannet...

Og stoler, bord...

Og et barn.
Dødt i det iskalde vannet.

Med nattkjolen over hodet.
Jeg har sett det.

- Skader på styrbord bortimot 100 m.
- Herregud!

De brøt mot sikkerhetens grunnregler.
Snu aldri bredsiden mot en fare.

Hadde vi truffet isen forfra, var
bare en avdeling blitt fylt av vann.

- Jeg håpet å unngå kollisjonen.
- De ikke bare stanser. De bakker!

Skipet hadde svingt raskere
med større fart forover!

De vanntette skottene ble lukket
straks. Avdelingene bak ble avstengt.

Vanntette skott fins bare
til og med E-dekket.

Tyngden av vannet i baugen
trekker oss ned!

- Dette skipet kan ikke synke!
- Dette skipet har to timer igjen.

Livbåtene! Vi har livbåter.
Sjøsett dem. Få alle av skipet!

- Det kan vi ikke.
- Selvsagt kan vi det! Begynn straks!

Som De vet, har vi akkurat det antall
livbåter som myndighetene krever.

- Plass til 1200 personer.
- Vi har over 2000 om bord.

2230... sjeler.

Jeg aksepterer ikke dette!

Mr Ismay, det var på Deres ordre-

- at vi fór gjennom isfylt farvann
med overmodige 21 knop!

Jeg har som kaptein
vært alfor ettergivende!

Kaptein, nødsignal bør straks
bli sendt over radioen.

Mr Murdoch, vekk passasjerene.
Mr Lightoller... Avdekk livbåtene.

Vi bør ikke fortelle mannskap eller
passasjerer hvor alvorlig dette er.

- Nei... Vi må jo ikke skape panikk.
- Nettopp.

Kapteinen ber alle passasjerer
innfinne seg på dekk straks.

Ingen grunn til uro. Kle dere godt
og ta med redningsvestene.

Gå straks opp på dekk.

- Mr Allison, beklager forstyrrelsen.
- Skal man aldri få sove?

- Hva er det?
- Kapteinen ber alle gå opp på dekk.

- Kle godt på dere.
- Hva sa han, Hudson?

- Vent. Jeg går opp og ser etter.
- Ikke la oss bli igjen!

- Skjerp deg. Jeg kommer straks.
- Kle på dere, sa han. Hva gjør jeg?

- Du bør kanske kle på deg...
- Da hadde Alice rett!

Ro deg ned.
Kle på deg nå, for sikkerhets skyld.

Hva da?
Tweeddrakten fra i ettermiddag?

- Kle bare godt på deg.
- Hjelp meg, Alice!

- Hva er den lyden?
- De slipper ut trykket i kjelene.

- Ta med redningsvestene, takk!
- Skal vi i livbåtene?

Ta på vestene for sikkerhets skyld.
De ligger i garderoben.

- Kle deg så varmt som mulig.
- Hvorfor, om det ikke er noen fare?

Gjør som de sier. Ta flere lag og
en varm kåpe. Vi ses om ti minutter.

- Si sannheten, Henry.
- Jeg vet ingenting, lyder bare ordre.

Californian
Midnatt

- Du ser sliten ut.
- 18 timers skift...

- Hva har kommet i kveld?
- Titanic. Meldinger til Cape Race.

- Kan være interessant. Få høre.
- Hvordan går det med morsekoden

- Jeg tar leksjoner. Skjønner en del.
- Da ses vi i morgen tidlig.

Vær forberedt på å be om assistanse.
Vi traff et isfjell. Vår posisjon...

- Hvilket anrop, sir?
- Det internasjonale CQD.

- Ikke noe mer.
- Ja vel, sir.

Stakkars kaptein når han forteller
Astor at de blir en uke forsinket!

- Slutt på strømmen.
- Jeg får lade den i morgen-

- når jeg er uthvilt.
- God natt.

Rull vekk presenningen.
Fort. Ikke la den sette seg fast.

Det er alvor.
Vet dere ikke hvordan man gjør det?

Åse...

Er det deg, Åse?
Kom og bli med meg.

Vi skal opp på livbåtdekket.

Hva feiler det deg?

Hva i...?!

Lkke spør!
Lkke spør om noe.

- Ikke rør meg!
- Åse, jeg prøver å hjelpe deg.

- Ikke hjelp fra noen mann.
- Jeg er ikke "noen" mann.

La meg være.

Jeg vet ikke hva som har skjedd. Bli
med til A-dekket. Der er det trygt.

Jenta mi...

Jeg skjønte at du var ond.
Hva har du gjort henne?

Jeg fant henne.
Jeg gjør henne aldri noe ondt!

Ta med barna til samlingsområdet.
Finn far.

Noen har slått henne.
Og Gud vet hva mer.

Mannskapet tar seg til rette!
Klår på jentene, sier stygge ting...

De anser Guds folk som svake.
Men Guds vrede er sterk!

- Jeg anmelder det til kapteinen!
- Han har ikke tid til sånt nå.

- Tiden er inne. En fin anledning.
- Jeg kan ikke komme nå.

Hun er skadet.
Men nekter å forklare seg.

Hun får ivaretas av sine egne.
Vi har annet fore.

Kommer du, mr Dickie?

- Kle godt på henne.
- Han har taket på deg!

Jeg kommer tilbake.
Bli hos Jacks til jeg kommer.

- Hvor går vi? Hva gjør vi?
- Skjønner dere ingenting?

Gå til samlingsområdet
og vent på beskjed. Kom!

Pass på henne.
Jeg kommer tilbake!

Lkke stol på ham.
Ikke en sånn fyr. Stakkars liten.

- Låser du?
- For ordens skyld.

De fyller visst livbåtene.
Det overgår mine villeste drømmer!

Folk forlater suitene i panikk,
og vi rydder etter dem.

- Men folk der nede, da?
- Kom! Tid er penger!

Kaptein Smith... får jeg si noe?

- Jeg ville sette pris på sannheten.
- Skipet er skadet.

- Alvorlig skadet.
- Hvor alvorlig?

Det holder et par timer. Opplysningen
må ikke spres, av innlysende årsaker.

- Er unnsetningsfartøy på vei?
- Ingen i nærheten har svart ennå.

Vi må for enhver pris
få kvinner og barn i livbåtene.

De vil kanskje se til mrs Paradine.
Nå med en gang.

Mr Park.

Det er livbåter.
Til bare halvparten av alle om bord.

Jeg forstår.

Takk for Deres oppriktighet.

- Gud være med Dem, kaptein.
- Og med Dem.

Carpathia, 00.18
På vei mot Middelhavet

Vi ses senere.

Titanic... er det dere?
Fikk dere kontakt med Cape Race?

Idioten spør om privatmeldinger!

Kom straks. Vi har støtt mot
et isfjell. Dette er et "CQD".

Vi synker.
Meddel kapteinen deres...

At vi bare har en time på oss.

Hva i all verden?!

Titanic, et isfjell!
Hun går ned om en time.

Vend straks om.
Kurs NNV.

- Er du sikker?
- Ja. Folk dør på 20 minutter-

- i det iskalde vannet.
- Si at vi kommer så fort vi kan.

Med fullt trykk på kjelene
når vi dem først om fire timer.

- Hvor er min mann?
- Drikk dette, frue.

- De må kle på seg.
- Nei, barna fryser i en livbåt.

Morsomt.
Kjøre båt!

- Alle opp på dekk!
- Jeg kommer så fort jeg kan!

Har du pakket bleier,
undertøy, melkekrus, bitering...

Ikke vær redd, Lorraine.
Vi tar med sukkervann.

- Det rekker vi ikke! Vi må gå nå.
- Nei! Lkke uten min mann.

- Alice!
- Ta Lorraine! Ellers drukner vi.

Vent på min mann!

Alice?
Kom tilbake! Straks!

- Trevors ørepropp! Sukkervannet!
- Skal vi drukne, mamma?

Nei da...!
Det er bare en øvelse.

Mammas stakkars elskling.

Hør på instruksene.
Denne gruppen: Båt 4. Denne: Båt 8.

De er straks klare.

Hovedsaken er å holde seg varm.
Disse tok jeg på veien opp.

Frue! På med redningsvesten.
Lite attraktiv, men...

Ingen bagasje, kompis. Etterlat alt.
Jeg gikk fra en seddelbunt-

- i et par mamelukker,
håndbrodert, for pokker!

- Så alvorlig! Er det for få båter?
- De tar kvinner og barn først.

- Da venter jeg på deg.
- Du går nå. Vi ses om noen timer.

I himmelen eller helvetet?

- Jeg må få vite sannheten.
- Skipet synker om ca en time.

Jeg følger deg til en livbåt.
Vi ses siden.

- Vi spiser frokost på et lasteskip.
- Lover du det?

Hvis alle stiller seg i kø nå...
Velordnet, takk. Det er hovedsaken.

- Vet du hva det dreier seg om?
- En mindre skade. Sikkerhetstiltak.

Du?!

Det var henne! Alice Cleaver.
Hun bar på Allisons barn.

Miss Miller, hun hjelper dem bare
med barna. Det er krise.

Låst!
De har forsyne meg låst oss inne her!

Hvor er alle lugartjenerne?!
Gå tilbake samme vei!

Alt blir bra når vi når Amerika.
Bare du blir døpt i Herrens kirke.

- Jeg blir aldri døpt.
- Jo da. Ingen isfjell hindrer oss!

- Jeg er bruktvare.
- Jøss, jente!

Lkke gi opp fordi en bølle
tvinger seg på deg!

Skulle Gud bebreide deg?.
Han prøver oss, på alle måter.

Kjemp troens gode kamp. Tror du
Clarinda Jack beseires i stillhet?

Nei!
Med sverd i hånd!

Hør etter! Vannnet når
til ankelen i lugarene forut.

- Ingen sier hva vi skal gjøre!
- En tjener sa at noen var på vei.

- Og hvor er han?! Vi er innelåst!
- Vi må vente.

Clarinda, spill litt.

Vi skal være rolige, holde
motet oppe, vise barna hva mot er...

Hold vannet vekk fra kjelene!
Steng der!

Californian
00.35

- Noe svar?
- Nei, de stanser nok for natten.

Meddel forandringer.
Jeg hviler i bestikken.

Hold utkikk.
Gammern vil vite om hun nærmer seg.

Jeg vil så gjerne vekke ham!

Se, hva jeg fant!

- Det er mørkt der nede. Og kaldt.
- Noen timer! Det er båter på vei.

- Jeg vil heller være med deg.
- Samme her. Men jeg lovet kapteinen.

Skål for Bolivia!

Vi kommer vel dit?

Neste år sitter vi på terrassen
i La Paz og ser ut over takene.

Og Claire er med.

- Apropos Claire...
- Jeg elsker henne.

Uten å kjenne henne elsker jeg henne
nesten like høyt som moren hennes.

For noen historier vi kan fortelle.
Da betrakter vi dette som et eventyr.

Det har alt.
Handling, fare...

Romantikk.
Vi skryter av det for barnebarna.

Bestemor og bestefar seilte
med Titanic!

Skynd dere, folkens!
Vi har ikke hele dagen på oss.

- Vakkert! Musikk å drukne til...
- Siste nytt fra broen?

Ille. Vi synker med baugen først.
Snart fyller de folk i livbåtene.

- Noe fra Carpathia?
- Timer unna, men beste hittil.

- Jeg sender det nye SOS-signalet.
- Kanskje siste sjanse til å teste det.

For et ynkelig syn. Verdens flotteste
skip, tauet av en rusten holk!

- Pumpene holder ikke unna!
- Gi oss lys. Og strøm til radioen.

- Vi skal prøve!
- Gjør det dere kan.

Mr Allison!

Mr Allison!

Lkke vær redd. Alice er her.
Ingenting skal få skje med deg.

Ikke denne gangen.

- Hvorfor fylles ikke livbåten?
- Ingen ordre ennå. Still Dem i køen.

Jeg er rederiets styreformann.
Sett folk i båten. Straks!

- Hva med livbåtfordelingen?
- Det fins ingen.

Er det alvor, må vi sørge for
å gå i en livbåt. Denne...

- Jeg er redd!
- Ikke syt. Gå i båten, Lulu!

Desverre, frue. Ingen hunder.
Bare kvinner nå, sir.

- Ingen får meg til å gå fra Charlie.
- Det er ordren. Mannen får vente.

Jeg mener Charlie her! Gå fra en
hjelpeløs hund på et synkende skip?

- Bare noen få kvinner?
- Ingen menn, ingen hunder.

Charlie sitter bra her, takk.

Vær så god.
Gå forsiktig.

Vi kan ikke fylle den. Ta
halvparten. Fyll på fra landgangene.

For risikabelt. Faller de uti,
dør de. Det er kuldegrader i vannet.

Heller den risikoen
enn å drepe dem straks.

Kan du ro? Da er du sjef om bord.
Ta på flere ved akterlandgangen.

- Noen flere damer før båten går?
- Jeg, sir. Og barnet mitt.

- Gi noen barnet mens De går oppi.
- Jeg tar ham! Sånn, ja.

Bare til jeg har satt meg.
Ingen fremmed får holde barnet mitt!

Her er det bare kvinner og barn!
Lkke slipp ham oppi.

Nå lårer vi den!
Det ordner seg, folkens.

- Vi ser en damper 15 km unna.
- Utmerket. Har hun svart?

Nei, ikke ennå, sir.

Fortsett å signalisere!
"Titanic synker, kom straks."

- Jeg kan ikke avgjøre om de svarer.
- For langt unna. De ser oss ikke.

- Noe svar, sir?
- Nei. Ikke noe svar.

Jeg syntes jeg så noe, men
det var topplanternen som blinket.

Skyt opp raketter.

- Lår den! Lår den!
- Hold Dem unna da, for pokker!

- Det går for sakte. Fortere!
- Da kan de drukne alle sammen!

- Vet De hvem jeg er?
- Om De så er Prinsen av Wales, -

- snur De før De får bank.
- Ikke pek på meg, unge mann!

Servert på et fat! Jeg ble
sendt hit ned for å hindre plyndring!

- Vi har nok nå.
- Nei da! Godbiten sist: Purseren.

- Ingen rekker å hente noe.
- Men folk der nede, da?

- Jeg lovte å komme tilbake.
- Helt kan du spille etterpå.

Helvetet er løs.
Nå sender de opp raketter!

Herlig.
Nøkkelen passet perfekt.

Lykken smiler.
Guds hånd er med i dette, sier jeg.

- Hva sier du?
- At vi bør tenke på å berge oss!

- Hvit. Nød signaleres med rødt!
- Vi har ikke noe annet, sir.

- Fortsett å sende. Hvert 5. minutt.
- Vi har bare syv igjen.

Send opp alle!
Til det er slutt.

Ta en titt nå.

- Nok en rakett.
- Hvor mange blir det nå? Tre?

- Raketter sendes ikke opp uten grunn.
- De er kanskje i nød.

Takk.
Det var snilt av deg.

- Hva nå?
- Groves. De avfyrer raketter. Tre.

- Er det private signaler?
- Private signaler, spør han.

- Mellom fiskere? Nei. Hvite.
- Vi vet bare at rakettene er hvite.

Prøv lampen igjen.
Får dere svar, så si fra.

- Ta med kåpene. Det haster!
- Hun tok Trevor. Alice tok ham!

- Hun er gal. Du lot henne bli.
- Hold opp, Bess! Hvor gikk de?

Lkke vet jeg! Hun løp ut. Jeg kunne
ikke gå fra Lorraine, og du...

- Lot du henne ta barnet?
- Du var vekk. Det er ikke min skyld!

- Tiden er knapp. Gå til båtdekket.
- Men hvor skal du?

Jeg leter etter Trevor.
Vi ses på båtdekket.

- Vær sterk nå. Vi må være sterke.
- Barnet vårt.

Jeg skal finne ham.
Det lover jeg.

Så så, Lorraine.

Alt blir bra, mamma.
Ikke vær redd.

Nå går en generator til.

Reduser belastningen.
Stans viftene. Alt unødig.

Vi må holde i gang lyset og radioen
for enhver pris!

Stå på!
Hold vannet vekk fra kjelene!

Kommer ikke på tale.
Lås pistolene inn igjen.

- Mine passasjerer skal ikke skytes.
- Men gjerne drukne?

Det holder! Vi er likevel for få
til å kontrollere massene.

Husk at det er en del
innflytelserike personer om bord.

Husk det.
Jeg... påtar meg ikke ansvaret.

Forulemp ingen på 1. klasse
ved å skyte dem!

Mr Lightoller... vær så god.

Bare rolig.
Karene kan sine ting.

- Og så De...
- Nei! Jeg går når jeg er klar!

Ingen bestemmer over Molly Brown.
Dette skal kaptein Smith få høre!

Legg dere inntil for å ta imot flere.

Min kone er gravid.
Får jeg ledsage henne?

Dessverre, mr Astor. Ingen menn
i båtene før kvinnene er unnsatt.

- Båtens nummer, så jeg finner henne?
- Båt nummer 4, sir.

- Ikke tving meg til å gå fra deg.
- Vås! Jeg tar en senere båt.

Ikke vær redd.

- Ta godt vare på henne.
- Med mitt liv, sir.

- Gutten får ikke bli med!
- Han er bare tretten år!

Pokker!
Lkke flere gutter!

- Her...
- Nei!

- Her, Sophia, du trenger den.
- Ida, ta plass nå.

Vi har levd sammen i mange år.
Dit du går, går jeg.

Ingen sier noe til at en gammel mann
som mr Strauss følger sin kone.

Jeg drar ikke før de andre mennene!

- Jeg vil ikke skilles fra min mann.
- Hva skal jeg gjøre med deg?

En diamanttiara. En fin en.
Se, mr Dickie. Som jeg lovet.

Mellomdekket. Tenk om de ikke
kommer ut i tide? De kan drukne.

Du kan ikke redde verden, gutt.
Aldri.

Hvordan ser jeg ut? Vi sniker
oss om bord i en av båtene.

- Ta plassen fra kvinner og barn?
- Subber og unger fra 3. klasse?

- Ingen ser forskjell.
- Da kan jeg ikke leve med meg selv!

- Har du blitt sprø?
- Jeg forgår om jeg ikke hjelper til.

- Ta det. Jeg blir ikke med.
- Har du gått fra vettet?

De på 3. klasse. Jeg kan ikke bare
gå fra dem. De vet ikke hvor de skal!

Familien Jack og Åse...

Engstelig for "ferskenen" din"?
Si heller "potetsekken".

De får dem opp i god tid.
Du får nok din tur hos henne.

- Men det har vært mange før...
- Din drittsekk!

Det var deg! Hva gjorde du
med henne? Hva gjorde du?!

- Hun ba om det!
- Nei!

Jeg kunne knust skallen din,
men jeg har viktigere ting fóre.

Du er likevel dødsens, gutt.

Hold opp, gutt!
Du går ned med båten.

I så fall trenger jeg ingen tiara!

Redd deg selv, gutt!
Redd deg selv!

Flytt dere!

- Er det kvinner og barn igjen?
- De hentet 25, men vi vil gå nå!

Jack, hent flokken og følg meg.
Unnskyld.

- Vi må skynde oss!
- Det er for sent.

- De laster stadig kvinner og barn.
- Du gikk med ham.

Men jeg kom tilbake.
Jeg sa at jeg kunne forandre meg.

Nå er jeg her.

- Jeg vil ikke leve lenger.
- Hvor ble det av troen din? Motet?

Gud fins ikke.

Jeg søkte ham.
Men Gud fins ikke.

Slik har jeg aldri følt
for noen i hele mitt liv.

Gud må finnes!

Han førte deg til meg!

Kom!

Unnskyld.

Hallo!
Slipp oss fram, er du snill.

- Jeg kan ikke åpne uten ordre.
- Kvinnen her må ned i en livbåt!

- Se på henne. Hun er skadet.
- Ok, da. Kvinner og barn.

Bli med sjøfolkene.
Nå har dere sjansen. Jeg finner dere.

- Hvordan? Vi trenger deg.
- Det holder nå.

Han har barn! De må i båtene!
- Slipp fram kona og barna!

- Vi holder sammen. Som en familie.
- Jeg kommer tilbake etter dere.

Slipp oss fram!

Du får en ferskenhage i Minnesota.
Henter hele familien fra Danmark.

Du blir nok sykepleierske!
Gå nå. Pass på henne.

Kommer jeg levende herfra,
skal jeg finne deg. Det lover jeg!

- Hjelp oss. Kan du styre en davit?
- Jeg kan prøve.

- Bare kvinner og barn? Ta åren!
- Ikke jeg, sir!

- Gå i båten! Der trengs du mest.
- Men, sir...!

Det er en ordre.

- Båtene er for få!
- Jeg svømmer godt!

- Jeg drar ikke uten deg.
- Jo. Fortell om Claire.

- Hun er smart.
- Rir med pappa. Fortell om hesten.

- En indianerhest som hun kaller...
- Gå videre!

- Tiden er knapp. Gå oppi nå.
- Jeg kan ikke forlate deg.

Du kan aldri oppgi din datter.
Vi hadde noen dager. Det var alt.

- Ikke snakk sånn.
- Nå må du gå!

- Claire venter på deg.
- Hun er din, Wynn.

Claire er vår datter.

Tilgi meg.

Jeg elsker deg.

Jeg har mistet barnet mitt!
Hjelp meg. Barnet mitt...!

- Bess! Bess!
- Jeg finner ikke veslegutten min!

- Barnet mitt. Har du ham, Hudson?
- Dessverre, elskling. Ikke ennå.

- Jeg forlater ikke båten uten ham.
- Naturligvis ikke!

Se!

Se på lysene.
Så pent.

Det var den siste raketten.
Hvorfor svarer de ikke?

- Faen ta øynene deres!
- Er de døde?

Et spøkelsesskip? Vi ser dem!
Sover de? Er radioen deres slått av?

Lkke noe å bry seg om mer...
Hjelp til med båtene.

Hold dere på avstand, alle sammen!

Nei! Jeg må tilbake!
Familien Jack...

Hold dere på avstand!

Hold dere på avstand!

- Kvinner og barn.
- Noen flere damer?

- Orden og disiplin!
- Skynd dere nå.

Nei, pappa!

- Ciao, bella. Ti amo!
- Ti amo...!

- Kan De ikke slippe faren om bord?
- Nei.

- En mann! Han bare sitter der.
- Fy for skam!

- Hvor er barnet vårt?
- Vi må gå. Vannet når trappa.

Ikke uten ham!
- Bess, hør etter.

Vi må få Lorraine i en livbåt.
Forstår du? Vi blir og leter.

- Men Lorraine må i en livbåt.
- Ja visst! Lorraine i en livbåt.

Gå vekk!

- Sånn ja, min kjære.
- Vi krever pengene tilbake!

Hver eneste penny!

Tapre gutter som ikke svikter.

Skål, mine herrer.

- Mine herrer, huset spanderer.
- Å be om is ville vært latterlig.

Mine herrer, dere har gjort
deres plikt. Mer kan ikke gjøres.

Redde seg den som kan. Sånn
er det under slike omstendigheter.

Dere fritas for deres plikter.
Forlat lugaren og redd dere.

Straks, sir.

Han har rett, Phillips. Strømmen er
snart borte. Ingen svarer likevel.

I natt får vi se en stor del av
verden. Den består av 3/4 vann!

- Jøss, du drepte ham.
- Han fortjente ikke en matros' død.

Kom nå.

Advarsel mot isfjell

Skynd deg, Lightoller.
Og hvor skal dere?

- Hvor er båten vår?
- Stans, denne er full.

- Og vi andre?
- Båten er full. Gå vekk.

Jeg skyter den som rører seg.

Pokker ta deg...!

Ja, mine herrer.
Redde seg den som kan.

Murdoch!

Herre Gud...
Hvorfor har du forlatt oss?

- Lukk opp porten!
- Bare 1. klasse, sa jeg!

Denne veien.

Det holder, mine herrer.

Dere har opptrådt forbilledlig.

Oppfør dere som briter, karer!

Som briter.

De må hjelpe oss. Gjennomsøk
hele skipet. Barnet vårt er borte.

- Er fruen her fortsatt?
- Hun vil ikke forlate båten uten ham.

- Men barnet her, da?
- Jeg skal kjøre livbåt.

Jeg setter henne i en båt
hos en ansvarsfull person.

Det er ingen båter.

Herregud!
Barna mine!

Det må finnes noe. En flåte!
De må hjelpe oss.

Dessverre, jeg kan ikke gjøre noe.

Carpathia
02.10

Doktor, et dusin tunge dekkstoler
trengs der nede. Med sterke bånd.

Vi må ta imot en del hysteriske.

Sørg for is og seilduksekker
i lasterommet. Til de døde.

Isfjell forut!

10 grader styrbord.
Oppretthold farten.

Hold utkikk. Verken Titanic eller vi
profiterer på at vi får samme skjebne.

- Det er kanskje klokt å stanse.
- Vi kan ikke unne oss den klokheten.

Steng varme og varmtvann. All damp
til maskinene. Vi må øke farten.

- Vi skulle vente på overlevende.
- Når båten går ned, suges alt med.

- Alle mennesker... familien Jack!
- Vi har plass igjen i båten.

Stol på meg. Vi går tilbake.
Når alt har roet seg.

Hundrevis vil om bord her!
Da blir ingen reddet.

Vi kan ikke dra fra alle.

Gud være med dere!

Vil De ikke prøve å redde Dem?

I avisene skrev de ofte:

"Lkke engang Gud kan
senke dette skipet."

Men det fikk et passende navn.

Titanene våget å utfordre gudene.

På grunn av sin arroganse
ble de kastet i helvetet...

Tilgi meg.

Pappa, hvor er båten vår?

- Det skal vi spørre fyren der borte.
- Det er fryktelig kaldt.

- Knepp jakka og sitt tett sammen.
- Hva har jeg gjort?

For en grusom spøk. Å oppgi livet
i Dorchester... for dette!

Vi har aldri veket for fare eller
strabaser, men alltid møtt dem!

Du er en god mann, Black Billy Jack.
Alltid ærlig og strevsom.

Og du kan være øm.
Det elsker jeg deg for.

Se, så mange stjerner!

- En million.
- Billioner og trillioner.

"Fader vår, du som er i himmelen.
La ditt navn holdes hellig."

"La ditt rike komme. La din vilje
skje, på jorden som i himmelen."

Vi må tilbake nå.
Før alle er fortapt. Hører De meg?

- Vi må tilbake.
- Ja, da snur vi. Få opp farten.

Fjols!
De drar oss ned, de senker oss!

Du?!

- Et dyr! Han tvang seg på meg!
- Hun er fra vettet!

- Hun får ikke drukne!
- La meg være!

Sett dere, alle sammen.

Ro dere ned.
Sett dere, alle sammen.

Du er lavere enn et dyr.
Slik gjør ikke dyr mot hverandre.

- Hører du oss?
- Sett deg!

- Ser du meg? Ta tak i åren!
- Sett deg, sa jeg!

Jack Phillips, radiotelegrafisten.
Har noen sett Phillips?

Vi må padle unna.
Vi dras ned.

- Vekk! Vi har ikke plass.
- Hold opp! Du velter oss!

- Ja, mr Lightoller.
- Behold roen. Spre dere utover.

Fordel vekten.
Hold ut, gamle venn.

Hvem er det?

- Det er noen i vannet.
- Overalt! Tar vi en, kommer alle.

Vi er allerede for mange.
Vi kan synke.

Åse?

Hjelp meg å få henne opp i båten!

Armen...! Den er nok brukket.
Ta tak, Åse.

Jeg får deg opp. Ikke vær redd.
Nå har jeg deg.

Vi klarte det!

Bare hold ut.

Jeg har aldri kjent et godt menneske
som deg. Ingen i hele livet.

Klarer jeg meg, kommer Jaimie Perse
til å være en annen mann.

Hold ut.
Ikke slipp taket.

Én ting vet jeg...

- Jeg elsker deg.
- Du har gått fra vettet.

Hvor er hun?
Åse! Du var jo her! Jeg vet det.

Jeg følte deg.
Det var ingen drøm. Åse!

Carpathia
02.55

- Hvordan tror De det skjedde?
- Det tør jeg ikke engang gjette på.

- Smith er en mester i farvannet her.
- Men ingen kan mestre havet.

- Is forut!
- Sving på min ordre.

Ja, sir.

Hvor lenge lever de i så kaldt vann?

Lkke lenge.
Noen minutter, kanskje.

En skånsom død.

Noe sånt tror jeg ikke fins...

- Der borte! Jeg tror jeg hører noen.
- Hvor?

For sent.
Alle er døde.

Vi kom for sent.

Len dere forsiktig for å motvirke
bølgene. Hold balansen. Vær våkne!

Sir!
Én til har dødd her borte.

- Kan vi lempe ham over bord?
- Ser du hvem det er?

Fyren fra radiorommet.
Phillips, hva?

Han ville bare se verden, sir.

Dekk over ham.
Prøv å ha ham hos oss.

- Lys!
- Stille. Det er bare stjerneskudd.

Det er et bluss.
Se, ett til!

Det er en båt!
Kom igjen, ta årene fatt.

Jeg vil ikke dø i en livbåt!

Ro Dem ned!

Det kommer hjelp.
En båt nærmer seg.

De så ikke rakettene. Tror De
at de ser småbåter på overflaten?

Da får vi ro til dem, mine damer!
To per åre. Sett Dem her.

- Du er en sterk kar. Hjelp til.
- Jeg fryser for mye.

Du skjelver som et ospeløv.
Her...

Hold opp. Jeg er sjef her.
Sett Dem, pokkers fruentimmer!

Kom nærmere,
så kaster jeg Dem over bord!

Sett opp farten.
Hold takten. Ett... to...

- De ser oss ikke.
- De skal se oss. Vink med lyktene!

Ta fram lommetørklær, tepper. Vi
vikler dem rundt årene og tenner på!

- Rop høyt. Så høyt dere kan!
- Her er vi! Her er vi!

- Dette er Deres barn?
- Naturligvis. Hva ellers?

- Deres navn?
- Jane.

- Jane... Andrews?
- Sammen med barnet mitt.

Jeg er Ismay.
Ismay...

Dette er RMS Carpathia.
Jeg er kaptein Rostron.

Femtestyrmann Lowe, sir.

Skipet mitt gikk ned klokken 02.40.
Vi støtte mot et isfjell kl 23.40.

- Hvor mange ble igjen om bord?
- Hundrevis. Hundrevis...!

Kanskje tusen.
Kanskje flere.

Alle gikk ned med båten.
Forstår De det? De er vekk.

Gå under dekk og varm Dem.

- Jeg er Ismay.
- Ja, sir.

- De får varm suppe der nede.
- Jeg vil ikke ha noe.

Jeg vil helst være i fred.

Få meg til et rom. Stillhet...
Jeg skulle ønske De kunne...

Mr Stevenson,
før mr Ismay til lugaren min.

- Lever han?
- Jeg vet ikke.

Kan det være min mann?

Dette er Wynn Park.
Mr Wynn Park.

Han trenger tørre klær, et teppe...

Og noe varmt å drikke.
Suppe...

- Og en lege. Fins det en lege?
- Isabella.

Å, elskede...!

Du er så kald.

Han må ha lege straks.
Få tak i lege, en eller annen!

Han svømmer bra.

Han lovet å komme til meg.
Han gjorde det.

Frue.
Dessverre...

Ikke si det, er De snill.
Jeg vil ikke høre.

Vi skal til La Paz. Vi skal sitte på
terrassen og se utover takene.

Wynn...

Pust, elskling.
Vis dem at du kan puste!

Pust, elskling.
For meg...

- La meg hjelpe Dem, frue.
- Nei, slipp meg.

- Han trenger meg.
- Isabella.

Det er ikke noe du eller noen annen
kan gjøre. Mr Park er...

Borte.
Han er borte.

Da er alt borte.

Alt.

Nå finner vi ikke
flere overlevende der ute.

Sett kursen mot New York.
Før kvinnene under dekk.

Når vi forlater stedet,
innser de at de er enker.

Si til kapteinen at vi ikke kan dra!
Mannen min er igjen der ute!

- Kanskje på en flåte...
- Mrs Astor, vi har lett.

Det er ikke flere overlevende.
Jeg beklager.

Isabella...

300000 dollar i verdipapirer.

Hele Parisgarderoben min: :

12 par sko av beste kvalitet...

Deres hund?

Lkke det blikket!
Han satt på fanget mitt.

På hvilket fang satt mr Foley?

Hvor mange var dere i Deres båt?

Tjue, tretti. Jeg vet ikke.
Det var fullt.

- Det var plass til 65!
- Selv jeg har mistet alt!

Se, hvordan jeg ser ut!
Lkke engang en pudderdåse...

Og De, da?

En frisk ung mann som Dem.
Hvis plass tok De?

- En ulykke. Jeg falt fra daviten.
- Så beleilig.

Jeg fortjener ikke å være her. Jeg
bytter gjerne med en av de døde!

Tilgi meg.

Jeg fortjener heller ikke å være her.

Unnskyld, har De sett en pike?
Unnskyld. Jeg leter etter...

Jeg leter etter en pike.
Åse Ludvigsen, dansk.

Familien Jack.
Har De sett noen av dem?

- En pike med langt, blondt hår...?
- Jeg kan dessverre ikke hjelpe Dem.

Åse!

Jeg har lett sånn!
Du klarte deg.

Jeg hadde ikke forlatt ham hvis jeg
hadde visst at det var for få båter.

Beklager, frue. Jeg trodde
De var en annen. Tilgi meg.

I rød kåpe og rutete alpelue...

Legen vil ta benet. Forfrysning.
Men jeg nekter.

Jeg vil ikke miste det nå!

Bare jeg holder det i bevegelse...

Hallo! Kan De hjelpe meg?
Her borte!

Jeg må få suppe i piken,
ellers dør hun. Hold henne.

Åse?
Er det deg?!

Det skjedde faktisk, hva?
Du kom til meg i livbåten.

Jeg prøvde å holde deg over vannet.
Jeg lukket øynene, og du forsvant.

Du drømmer! Hun ble dyttet av båten,
dratt opp av mrs Paradine og Lowe.

Jaimie...

Det er et mirakel.

- Da fins Gud?
- Han vil at du skal drikke suppe!

Du må få litt næring.
Drikk.

Familien Jack?

- Jeg har ikke funnet dem ennå.
- Ikke engang barna?

Lkke engang barna.
Så mange mennesker... borte.

Gode mennesker.
Og se på meg. En simpel tyv.

Hvorfor er jeg tilbake? Hvilken gud
tillater sånt? Hva er grunnen?

Det er kanskje ikke noe som heter
"grunn". Bare ta imot gaven.

En sjanse til å begynne på nytt.

Vi vet at helvetet fins.
Kanskje himmelen også fins?

De må gå ned nå, mrs Paradine.
Det er kaldt.

Havet er så stort.

Man kjenner seg så liten og...

Betydningsløs.

Det er kanskje for å minne oss om
at en dag skal vi alle dø.

Et skip fullt med enker.

Det er godt, frue... at vi ikke vet
hvordan ting vil ende.

Ellers ville vi aldri foretatt
de reisene vi bør gjøre i livet.

Reiser som gjør oss til dem vi er.

De er en god mann, Lowe.

Jeg vil nok si
at De er en god sjømann.

Jeg takker Dem.

Mrs Brown, herover!

- De klarte Dem?
- Titanic kunne synke, men ikke jeg!

Hva syns De om White Star-linjen?

I min hjemby Leadville ville
mr Ismay bli hengt i nærmeste furu.

- Mistet De mye?
- Alt ligger på havets bunn.

Blås i det! Det skammelige er
at livbåtene bare var halvfulle!

- Deres planer?
- Å bli senator.

Har jeg overlevd dette,
overlever jeg politikken!

- Johns sønner henter meg nok ikke.
- Det gjør de sikkert.

- Men det er så mye folk.
- Du da, Isabella?

Eddie kommer vel, tross telegrammet?

Nei, han er en meget stolt mann.

Jeg ville bringe ting i orden, men
oppnådde å såre to mennesker til.

Mannen min og den lille datteren min.

- Han lar deg vel treffe Claire?
- Det vil jeg ikke tenke på.

Jeg får stole på hans nåde.

- Jeg kjente henne igjen fra avisen.
- Vi vet hvem du er nå, Alice.

Gi barnet til mr Allisons bror.
Han tar godt vare på ham.

- Jeg reddet ham.
- Ja, men han er ikke ditt barn.

Kom så...

Se hit! Alice, du risikerte livet
for å redde barnet, hva?

- Jeg risikerte livet.
- Kan du tross alt smile litt?

Du som er så søt...

- Du er en ekte helt.
- Er jeg?

- Alle aviser skriver om motet ditt.
- Er det sant?

Vil du si noe til Amerika?

Moren hans ga ham til meg.
Hun vet hvor sterk jeg er.

Båten holdt på å synke.
Det var vann i korridoren...

Hun visste at hun kunne stole på
at jeg førte ham i sikkerhet.

Jeg reddet ham.

De er her.
Johns sønner. Jeg ser dem.

De kom likevel for å ta imot meg.

Det ordner seg, Madeleine.

Takk, Isabella.
For all din støtte.

Far vel, Madeleine.

Aldri mer havet! Nå klarte jeg meg,
men jeg utfordrer ikke skjebnen igjen.

- Skal du til California?
- Jeg har tenkt på... Minnesota.

- Jeg går kanskje inn i kirken.
- Det vil du nok ikke like.

Jeg vil være med deg. Begynne
et nytt liv med deg. Et bedre liv.

- Det venter kanskje i California.
- Nei, du skal ikke ofre drømmen din.

Du har også en drøm,
om bilder i en kasse.

I California er det også lærere
og sykepleiersker. Og ferskentrær!

- Og appelsiner.
- Store som grapefrukt!

Vi skal dyrke på tomta. Jeg plukker
en til deg til frokost hver dag.

Mamma!

Her borte, mamma!

Å, herregud...!
Ungen min!

Min vakre, lille pike.
Jeg er så glad i deg.

- Gudskjelov at du er hjemme!
- Eddie...

- Eddie, telegrammet. Tilgi meg.
- Hvilket telegram?

Jeg sendte et telegram.
La meg forklare.

Jeg fikk ikke noe. Det er uvesentlig.
Det som teller, er at du er hjemme.

Ja, du har rett.
Jeg er hjemme.

Av 2228 på Titanic ble bare
705 reddet - 1523 omkom.

Titanics vrak ble funnet i 1985,
på 4000 meters dyp i Atlanteren.

Alle forsøk på å heve det
har mislykkes.

Norsk tekst:
Anthon Pedersen